Utfordringen
Noe til ettertanke om spisevanene våre
Matindustiren står for mer en en kvart av alle globale klimagassutslipp. 28% for å være nøyaktig. Som betyr at våre nåværende spisevaner har en større påvirkning på klimaet enn all global transport kombinert. Dette krever en bærekraftig utvikling av matindustrien og våre matvaner, og løsningen må være enkel nok til å oppfordre både industriaktører og forbrukere til å ta tak og redusere deres klimapåvirkning.
Klimapåvirkningen av mat
Det er ingen grunn til å minne om hastverket for menneskeheten å gjøre noe med klimaendringene. Men det faktum at våre nåværende matvaner har en så negativ effekt på planeten kommer for mange som en overraskelse, så la oss forklare:
Ethvert matprodukt går gjennom flere stadier under produksjonsprosessen, inkludert utvinning av råmaterialer, jordbruk, prosessering på fabrikk og transport. Alle disse stadiene bidrar til ulike mengder utslipp, bedre kjent som drivhusgasser. Den mest vanlige drivhusgassen er karbondioksid, metan og nitrogenoksid, og mengden utslipp måles i karbondioksidekvivalenter (CO2 ekvivalenter, CO2e) for å ha en standardisert målenhet for å sammenligne de ulike effektene av forskjellige gassutslipp. Denne CO2e målenheten kalles noen ganger også karbonfotavtrykk av et matprodukt. Når utslipp når høye nivåer i lufta blir de fanget i atmosfæren, som fører til økte temperaturer på jorda - altså vi opplever klimaendringer.
Så, forholdet mellom klimaendringer og hva vi velger å spise er at våre nåværende matvaner består av for mange matprodukter med et karbonfotavtrykk som er for høyt for planeten å takle. For å redusere klimapåvirkningen fra mat er vi nødt til å gjøre en endring i spisevanene våre, og lage, servere og spise måltid laget av matprodukter med lavere karbonfotavtrykk.
Visste du at...
En gjennomsnittlig lunsj eller middag i Nord-Europa har et karbonfotavtrykk på 1.7 kg CO2e per rett. For å nå FNs bærekraftsmål for Agenda 2030, er det antatt at hvert enkelt menneskes matrelaterte klimapåvirkning ikke burde overskride 0.5 kg CO2e per lunsj eller middag.
Hangry mennesker trenger enkle løsninger
De fleste av oss er klar over hastverket rundt klimaendringene, og mange av oss har lyst til å hjelpe til med å gjøre noe positivt for planeten. Siden vi alle trenger mat, er det haugevis med muligheter for å få gjort akkurat det ved å gjøre klimavennlige endringer i spisevanene våres. Men det er ett problem - de fleste er usikre på hvilke endringer av dietten som må gjøres for at den skal bli mer bærekraftig.
Du har kanskje hørt at fra et klimaperspektiv er det å spise plantebasert et godt alternativ, men å tvinge noe slikt (som veganisme) på folk er ikke bærekraftig i seg selv. Så hvordan kan kjøttelskere vite om svin eller kylling det beste valget? Vi trenger tross alt at kjøttetere også tar valg for klimaet.
Det som må gjøres er å legge valgmuligheten hos forbrukerne og virksomheter for å aktivt ønske å gjøre endringer på den nåværende uholdbare situasjonen. For å gjøre det trengs det enkle løsninger som gjør det enkelt å ta bedre og mer informerte valg i matveien. Vi må se sannheten i hvitøyet - samfunnet vil ikke fungere om vi alle er “hangry”.
Som du sikkert allerede har gjettet, er det her Klimato kommer på banen.
Løsningen
